Jeg har p forhnd valgt holde denne bloggen anonym. Slik slipper jeg f kommentarer p utseende o.l, eller at det jeg skriver fr konstante flger. Forhpentligvis kan det ogs oppmuntre flere til kanskje komme med noe de selv tenker (anonymt eller ikke), eller kanskje du faktisk kjenner deg igjen. Uansett s er du ikke alene, det er ingen av oss. Selv om det er nettopp snn det fles, ensomt.

Jeg er usikker p nyaktig nr dette startet, men sakte men sikkert tar det over. Dette, dette hva tenker du sikkert? Dette monsteret. Monsteret som bor inni meg og som stadig forteller meg hvor stygg, ekkel og unsket jeg er. Monsteret som gjr meg trtt, sliten, sint og deprimert. Dette monsteret som gjr at jeg ikke klarer st opp om morgenen, som hindrer meg fra gjre det jeg har lyst til og som sakte men sikkert suger ut livsgleden min. Husker du nr du kunne le ubekymret, slippe tenke p at noen skulle merke hvor dypt ulykkelig du egentlig var? Det husker ikke jeg.

Du har bodd inni meg en stund n, kjre monster. Eller vent, stryk det, jvla monster. Det er det du er, et jvla monster. Du er feig, du er den stygge og unskede av oss. Du er den som m komme kontrollere noen andre sitt liv, ikke jeg. Vet du hvor mange ganger jeg har lurt p hva som feiler meg? Hvorfor jeg ikke bare kan vre glad og normal? Sannheten er at det er noe som feiler deg. Jeg har aldri vrt flink p snakke om hva jeg fler, men siden du kom inn i livet mitt har det bare blitt verre. Du fr meg til skamme meg, det er da ikke normalt vre s forbanna trist hele tiden? Jeg isolerer meg fra de rundt meg, de som bare vil hjelpe. Smiler og sier at alt er bra. For det er det jo i flge deg.

Se for deg at du m bre en 5 kg stein rundt hele dagen, om natten nr du sover eller er alene kan du endelig slippe steinen p bakken. Det er tungt er det ikke, g rundt bre p noe hele tiden? De sier jo seg selv at man da velger vre mye alene eller sove, snn at en skal slippe bre p det tunge. Slik er det for meg s uttalig mange andre. Bare at jeg brer ikke en fysisk stein, men en maske. En maske som er s tung at det kunne vre laget av betong. Maksen gr ut p smile og vre glad, aldri la noen se deg grte eller aldri la noen se deg sret. Kjenner du deg igjen? Nr en gr med denne masken over lengre tid s blir en jo sliten. En vil bare slippe den ned, hvile. Jeg vil og hvile, helst foralltid. Jeg er sliten av late som om alt er bra nr jeg er sekunder unna trer. Nr skal monsteret gi slipp?

Aldri?






Anonym




Baby you & I, we were born to die.


Legg meg til som venn




Arkiv


Januar 2014



Kategorier


Blogg



Sk i bloggen




Linker


blogg.no F din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits